Før operasjon
Før operasjon
Fem dager etter
4 uker etter
4 uker etter
3,5 måneder
3,5 måneder
5 måneder
5 måneder
Lelle
Jeg har hatt problemer med overvekt siden tenårene, opp og ned i vekt over mange år. Da jeg ble gravid med mitt første barn i 98 ble jeg fort STOR!! Mistenkte tvillinger, men det var bare en kraftig plugg der inne;)
Etter fødselen gikk jeg kun ned noen få kilo, før jeg begynte å legge på meg igjen. Dette skjedde mens jeg ammet, og jeg ble temmelig frustrert. Fikk konstantert struma i denne perioden. Klarte ikke å gå ned noe særlig før neste barn kom til verden 2,5 år etter.
Etter den fødselen ble jeg veldig derprimert og selvtillitten forsvant. Magen var en katastrofe i tillegg til vekta. I 2005 fikk jeg nok og har fram til i dag tatt av totalt 20kg. Har ennå noen kilo igjen, men jeg ser lyset i den andre enden nå:)
Selvtillitten er kommet noe tilbake, men jeg skjemmes over magen min. Det
betyr ikke noe at andre sier at magen er fin, så lenge man ikke føler det
selv! Jeg vil slippe å føle at jeg må gjemme magen i store klær og jeg vil
kunne kle av meg med lyset på og samtidig føle meg tilfreds:)
Jeg tok kontakt med legen min ang dette, men det jeg ble fortalt der gjorde at jeg mistet gnisten. Mange harde krav som ble stilt, og de var for meg urealistiske rett og slett. Men da jeg fant denne siden her og fikk et par "dytt bak", ble det fortgang;)Jeg tok saken i egne hender og fikk startet prosessen. Så tusen takk alle sammen:)
Henvisning ble sendt fra legen min i begynnelsen av februar og den 8.mars var jeg på konsultasjon og fikk innvilget bukplastikk. Den 21.mars drar jeg inn til Colosseum i Oslo og får min nye mage:)2007 blir garantert et fantastisk år!!!!
Operasjonsdagen
Våknet tidlig, for unger skulle leveres og siste dusj og forberedelser
måtte gjøres ferdig:) Vi reiste inn til Oslo på formiddagen, jeg hadde
time kl 12. Jeg var utrolig spent, men rolig. Når vi kom inn, fikk jeg
servert to stk Pinex Forte, som jeg merket virkningen av en halvtime
etterpå. Fikk sagt hade til mannen min, som fikk beskjed om å komme
tilbake etter et par timer om han ikke ville vente.
Jeg ble ført inn på et rom hvor jeg måtte kle av meg alt utenom truse,bh og sokker. En morgenkåpe fikk jeg ha på meg mens jeg ventet på kirurgen. Da han kom ble jeg litt mere nervøs ja, DA ble det mere virkelig liksom. Han tegnet på magen min og jeg fikk vente til jeg ble hentet:) Da fikk jeg noen minutter for meg selv og tårene kom. Jeg var ikke lei meg, de bare kom liksom....
Vel inne på operasjons-salen, ble jeg vasket og gjort klar. Anestesi legen kom og satte en kanyle i armen min og sa at det ville ta maks 10 sek før jeg ble borte. Første "dose" ble satt og jeg sa: "jeg merker det, hade bra" *ler* Og borte var jeg:)
Et par timer senere våknet jeg av at noen ropte på meg, jeg hadde ikke
lyst til å våkne, for jeg sov jo så godt...hehe. Mannen min fikk komme inn
da og jeg fikk på meg et belte. En dotur etterpå fikk jeg på meg klærna og
var klar for å dra hjem. Jeg var i knallform. Ingen smerter i hele tatt.
Bilturen hjem gikk bra, jeg var sulten som en ulv, siden jeg ikke hadde spist siden kvelden før. Så vi stoppet og fikk kjøpt litt mat...mmmm deilig!!! Vel hjemme i gården skjønte jeg at jeg hadde hatt en blødning, for setet i bilen var blodig!!! Da ble jeg engstelig og ringte kirurgen.
Måtte ringe han hjem, for han var ferdig på jobb for dagen:) Så utrolig hyggelig å snakke med. Han beroliget meg helt, og sa at så lenge det drena ikke var tette gikk det bra. Hadde besøk av familien min på kvelden og det satte jeg utrolig stor pris på:)
Så kom tid for senga. Vel oppe på badet, satte jeg meg ned på do og merket at dette ikke ville gå bra. Jeg sa til mannen min: "nå svimer jeg av vennen" *ler* Og borte var jeg! Tror det var en som fikk litt sjokk gitt!
Jeg besvimte fordi jeg hadde sittet rolig for lenge, så det ble for mye anstrengelser når jeg endelig skulle bevege meg. Våknet på ryggen og med bena i været. Skjønte ingenting...hehe. Men det rare var at jeg rakk å drømme. Husker det som det var i går! Natta gikk fint, lite smerter selv om jeg våknet ofte pga drena. Dag 1 var helt flott. Mamma var hos meg og hjalp meg med unger og puslet rundt meg:) Min herlige mamma:)
Dag 2
I dag har jeg tatt drena. Var i overkant av 100ml i det ene og under 100ml
i det andre. Fastlegen min skulle ta drena og jeg gruet meg veldig. Men
overraskende nok, gikk det veldig bra. Det var utrolig ubehagelig, men
ikke vondt. Kan vel sammenligne det med et vakum som ble sugd ut...hehe.
Kommer ikke på noen bedre forklaring til det. Det beste ved hele
opplevelsen var at jeg fikk se magen min for første gang:)
Gud så stolt jeg var!!! Den ble jo helt super!!! Jeg ble vasket og plastret, før legesekretæren tok et bilde av min NYE mage:) Ææææææ, jeg har en ny mage...hehe. Jeg har fått en reaksjon i dag, jeg skriker stadig, men det er lykketårer. Jeg har ikke følt meg så bra på mange år. Livet er herlig!!
Dag 5
Etter 4 dager uten å ha vært skikkelig på do, ble jeg skikkelig uvel! Måtte ta min mirakel te for å få fart på magen, og jeg kan trygt si at det hjalp, hehe. Jeg sleit meg ut av fartingen til og fra do, men det er ennå godt at jeg ikke hadde smerter etter operasjonen i tillegg!! Etter noen dager med helt rolig aktiviteter begynte jeg nå å kjede meg! Det er veldig begrenset hvor mye underholdning pc og tv kan gi. En lysning var at jeg kjørte bilJ Ikke noe jeg ville lage karriere ut av med en gang, for det var litt ubehagelig…men det måtte testes!
Dag 9
På dag 7 merket jeg en rar følelse i magen, det strammet rart ved navlen og jeg følte meg oppblåst. Navle følelsen var rar, merket ikke noe i huden, men innvendig! Vanskelig å forklare, men det var ubehagelig. Fikk bekreftet dagen etter at noe av følelsen var pga “jordbæruka”. Gud, det sprengte innenfra og magen sto som en ballong. Det var ikke nok, for senere på ettermiddagen fikk jeg vondt rett over arret og sjekket. Jo, der var det en pølse som skvulpet!!!!!! Jeg hadde fått vann ansamlinger. Jeg fikk jo panikk, hadde jeg vært for aktiv? Hvorfor skjer dette? Hva gjør jeg nå? Mange spørsmål.
Heiv meg inn på forum og ropte på hjelp, men jeg hadde jo ikke tålmodighet til å vente på svar. Så jeg ringte kirurgen som beroliget meg nok en gang. Det var helt vanlig å få det, så jeg skulle bare fortsette å gjøre det jeg har gjort hittil. Puh, Lelle smilte igjen og måtte innfinne seg med plaskedammen på magen en tid framover.
2 uker
Tapen var nå temmelig frynset etter dusjing, så det var på tide å skifte. Men det skulle vise seg at jeg ikke ville klare det alene! Fikk tapen greit av etter en dusj og litt plasterfjerner, men så kom kvalmen, hehe. Unngikk å besvime med et skrik og var heldig som hadde min kjære mamma der. Hun fikset resten mens jeg lå på sofaen hvit som et laken, hehe. Nok en erfaring å ta med seg gitt! Vann ansamlingene har gått noe ned, men det skvulper bra ennå! Har blitt vant med å ha den der, så den plager meg ikke så veldig lenger. Gleder meg til den går helt bort, slik at jeg kan se om det har vært noen endringer på magen i det siste, hehe.
4 uker
Jeg er i knall form. Jeg hovner opp utover dagen, men det er jo helt normalt. Plaskedammen er nå helt borte og resultatet av operasjonen ser enda bedre ut nå! Det har ennå ikke gått helt opp for meg at jeg har ny mage, for jeg tar meg selv i å sjekke i speilen fra tid til annen om det har est ut litt her og der... *ler*. Jeg er enormt takknemlig og fornøyd. Jeg har fått livet mitt tilbake igjen!! Jeg blir totalt 4,5 uke 100% sykemeldt og så skal jeg jobbe en uke 50%, før jeg starter for fullt igjen. Gleder meg til å begynne med litt mer aktivitet framover, for jeg har ennå noen kilo som skal bort. Dette er ikke noe jeg bekymrer meg over, for jeg vet jeg klarer detJ Sommeren er hjertelig velkommen, for nå skal jeg endelig gå den i møte med selvtillitt og stolthet!!
Helt til slutt vil jeg bare si tusen takk til deg Nattkvinnen og resten av jentene på forumet! Tålmodighet og en enorm vilje til å hjelpe, er noe som karakteriserer dere alle. Hva skulle jeg gjort uten dere?