Magen på klinikken rett før operasjon (huff jeg remmes).
Fra siden, fettforkle syns godt. Tror jeg hadde gått ned noe sånt som 15-16 kg. og hadde en BMI på litt i overkant av 28.
Etter operasjonen (husker ikke akkurat hvor lenge), men jeg sluttet å tape etter 6 uker, tror dette var rundt 3 uker etter operasjon.
Litt hoven, men veldig fornøyd.
Dette er magen i okt./nov (4-5 mnd). Arret er ikke så rødt som det kan se ut for.
Veldig stolt av min 50-årige mage jeg. Men den er litt hoven under navlen og jeg er litt nummen og følelsesløs under navlen, men jeg tar heller det enn hengepølsa.
Bluesy
MAGEN MIN
Jeg er 50 år og vel noe eldre en de fleste her, etter som jeg har sett. For 19 år siden, i 1987 fikk jeg første og eneste barn. Jeg la på meg ganske kraftig og det bar magen preg av. Jeg fikk ikke noe særlig med strekkmerker, men et bra fettforkle. Moren min kommenterte aldri kjempemagen mens jeg gikk med den, men etterpå sa hun ”å du var fæl”. Hun selv hadde født 5 barn og gikk rett inn i de gamle klærne når hun kom fra fødehjemmet. Søsteren min giftet seg når hun var 5 mnd. gravid og ingen kunne se det. Urettferdig, da det var rundt juletider trodde de at eg skulle føde hvert øyeblikk og lo når jeg sa jeg hadde termin 27.6. (men hun kom ikke før 11.7.) og hun hadde helt normal vekt og lengde.
Den gang trodde jeg ikke det var noe å gjøre med, det skulle bare være sånn. Resultatet var jo at min datter aldri fikk noe særlig strandliv. Jeg var så flau over magen at jeg ikke gikk på stranda hvis jeg kunne unngå det.
Etter hvert oppdaget en jo at andre fikk fjernet fleskepølsa, men det trodde jeg var noe en måtte betale selv så det hadde i alle fall ikke jeg, som enslig mor råd til. Men da gikk årene og så fant jeg ut at jeg i alle fall skulle prøve. Jeg kom til fastlegen min og hun skrev ut en henvisning til meg med en gang. Hun spurte også hvor jeg ville og hun sendte den til Colosseum klinikken, som var mitt ønske. Søsteren min hadde tatt en brystreduksjonsoperasjon der og var veldig fornøyd.
Jeg kom til konsultasjon i midten av mars 2006 og fikk beskjed om at jeg måtte ta av 5 kg til for å få operasjonen, da hadde jeg gått ned 6 kg siden desember året før (men før det hadde jeg også tatt av en del kg). Kirurgen mente at jeg glatt ville klare det frem til sommeren, og det greide jeg. Jeg fikk time til operasjon 26.06.2006. Gjett om jeg var supernervøs. Men nå skulle det altså skje, det jeg egentlig hadde drømt om i nesten 20 år.
Jeg kom inn og fikk et par piller, ventet litt. Så bar det inn til kirurgen som tegnet og fortalte og deretter rett på bordet. Fikk full mageplastikk, med sying av muskulatur og flytting av navlen. Fjernet litt over 2 kg til sammen med fett og hud.
De var bare søte og hyggelige alle som jobbet der og jeg syns jeg ble tatt veldig godt vare på. Etter et par timer og vel så det så våknet jeg igjen og skjønte vel ikke helt at jeg var ferdig med en gang. Var omtåket, men i fin form. Typen min dukket opp og det bar ut i bilen med pussbekken for jeg var litt kvalm. Vi kjørte hjem de 3,5 milene som var uten at det var noe ubehagelig, men i ettertid så vet jeg at jeg var litt påvirket av narkosen for jeg husker ikke hele veien. Men jeg kom hjem og stavret meg opp trappa til 3.etg. (bor i blokk). La meg og sov en stund og deretter var det inn på sofaen i stua. Og der lå jeg. Etter to dager var det inn igjen og fjerne dren og det var deilig å bli kvitt de. Så gikk det bare fremover. Det grodde raskt og ingen form for komplikasjoner oppstod. Fikk litt reaksjon på tapen så den sluttet jeg med etter 6 uker og det har gått kjempefint, har ikke fått brede arr eller noe. Jeg syns magen har blitt veldig flat og fin. Kan nesten ikke huske at den noen gang har vært så flat jeg, men det har den vel en gang, men jeg husker det bare ikke.
Nå har jeg vært hos fastlegen igjen og fått henvisning til brystreduksjon. Har tatt en før, i 1982, men når jeg ble gravid i 1986 blåste de opp igjen. Nå er jeg plaget av en del smerter i nakke og skuldre og dermed også en del hodepine. I disse dager venter jeg på time til konsultasjon.
----
21.12.06 ble jeg operert og krympet puppene. Ikke verdens mest gunstige tidspunkt, men jeg tok den første timen jeg kunne få og det var 2 uker etter konsultasjonen. Hadde time 0730 på morgenen så en måtte opp i otta. Jeg gruet meg ikke så mye denne gangen for nå visste jeg jo hvilke prosedyrer som ventet. Greit tidspunkt egentlig for jeg var borte fra jobben kun 2 arbeidsdager. Var på jobb igjen 28. og 29. og deretter hadde jeg jo fri til over nyttår. Julaften var datteren min og jeg hos søsteren min som bor i 1. etg. i blokka hvor jeg bor så det var bare å gå ned trappe. Typen var hos den gamle moren sin. Fint når en slipper å stresse så fælt.
Jeg syns det gikk tregere med rekonvalsensen på ”bufferne” enn på magen jeg. Litt mer sensitivt sted syns jeg. Det var forresten 2. gang jeg krympet dem, var inne i 1982 også, da tok jeg ca. 500 gr på hver. Denne gangen tok jeg 240 på det ene og 470 på det andre (tror jeg det var) hadde en del under den ene armen, derfor den store forskjellen og den ene var også litt større. Har hatt litt trøbbel med tapen, så på magen måtte jeg slutte etter 6 uker og puppene 4,5 uke. På puppene vikk jeg sår under tapen som var betente. Jeg er foreløpig heller ikke helt fornøyd med det han tok mest på, men håper tiden vil ”normalisere” det. Jeg skal til kontroll en gang i slutten av mars begynnelsen av april hadde jeg tenkt.
Magen er jeg bare så superfornøyd med og gleder meg så innmari til sommeren og kjøp av nye bikinies.