Før
Før
Før
Like etter operasjon. Bandasjer og dren
Etter første dusj
3 uker etter
3 uker etter
3 uker etter
6 uker etter
6 uker etter
SAME
Kvinne, 45 år
Vekt: 70 kg
Høyde: 171
FØR OPERASJONEN
Etter nesten 40 kilos vektnedgang i 2006, endte jeg opp med en mage som heller hadde sett sine beste dager. Selv om jeg trimmet og trente aldri så mye, trakk ikke mageskinnet seg sammen. -Men slik ER det bare, tenkte jeg. Jeg visste faktisk ikke at jeg kunne gjøre noe med dette via kirurgi.
I november -06, var jeg ferdig slanket, og oppsøkte min fastlege for en årlig helsekontroll. Han ble helt overrasket over min nye kropp, og via samtalen vi hadde fikk jeg info om hvordan jeg kunne få vekk fettforkleet mitt.
Min fastlege mente helt klart at jeg var kandidat til full bukplastikk dekket via Rikstrygdeverket. Og ikke minst: Han mente at jeg fortjente å få en pen mage etter slankingen min - og ikke minst, at jeg ville slippe sårhet og fuktproblemer i hudfolden.
Jeg gikk hjem fra denne legetimen med mange tanker - skulle jeg gjøre dette? Var jeg så plaget av dette "henget" at jeg virkelig ville la meg operere? Betydde dette så mye for meg? Ja spørsmålene var mange... Og jo mer jeg tenkte, og jo mer jeg så meg i speilet, - jo mer sikker ble jeg på at jeg ville gjøre dette.
14 dager etter at min lege hadde åpnet for denne muligheten, fikk jeg time til konsultasjon på Idunn Klinikken i Drammen. Kirurgen der var enig med min fastlege, og jeg fikk time til operasjon i Febr. -07. Altså 10 uker etter at jeg hadde vært hos min fastlege.
(fortsettelse i Februar 2007)
ETTER OPERASJONENDe første 2 dagene…
Torsdag 8.februar
Selve operasjonsdagen…
Etter en tidlig start på dagen og lang reisevei til Drammen, ankom jeg klinikken med merkverdig lite nerver. Jeg var riktignok litt rastløs i kroppen, men jeg ble møtt av et hyggelig og særdeles proffisjonert personale. Så det tok ikke lang tid før jeg følte at jeg var i trygge hender.
Som alle andre, ble også jeg tegnet på, fotografert og forklart hva som skulle skje… Jeg fikk være med på å bestemme hvordan snittet skulle legges, og snart fikk jeg sovemedisin i veneflonen, og vekk som ei flue var jeg…
Da jeg våknet opp igjen etter noen timer var jeg ferdig. Jeg var fullbandasjert, forvirret men utrolig lykkelig… :-)
Selve operasjonen tok ikke mer enn ca. halvannen time. Til full bukplastikk å være, er ikke det lange tiden. Jeg ble ikke fettsugd og jeg ble heller ikke sydd sammen i magemusklene. De var i utmerket stand fikk jeg høre. Totalt fra navlen og ned til skambenet, tok han tatt bort 1,2 kg. hud. På forhånd visste jeg at jeg skulle få overnatte på Idunn Klinikken til dagen etter, fordi jeg hadde lang reisevei hjem. Det var jeg veldig glad for, - for de første timene var slett ikke gode for meg. Det sved/brant i magen, og det strammet veldig i huden…
Jeg tålte narkosen godt, men jeg opplevde både fryse/skjelvetokter og et ganske stort blodtrykksfall. Tror faktisk ikke jeg hadde vært i stand til å reise med bil i over fire timer denne ettermiddagen. Det hadde nok blitt en utrolig tøff tur.
Det kom ganske mye blodvann i drenene denne første dagen, og i tillegg blødde jeg litt fra selve operasjonssåret. Dette oppstod etter at jeg besvimte pga blodtrykksfall inne på toalettet første gang jeg skulle tisse. Det blødde såpass mye at sengetøy måtte byttes.
Utpå kvelden ble det bedre. Personalet fikk kontroll på blodtrykket mitt og skjelvetoktene mine avtok når jeg bare fikk varmen i kroppen igjen.J Av en eller annen grunn frøs jeg noe himla.
Det ble lite søvn på meg den første natta, magen var ganske sår og småvond, tiltross for smertestillende.
Fredag 9.februar
Dagen derpå… Det var deilig å få stelt seg litt på morgenen. Jeg følte meg med ett som et nytt menneske. Etter frokost, og masse smertestillende, startet jeg på turen hjem.Bilturen hjem gikk helt fint, - men over 4 timer i forsete på en bil er i grenseland når man er nyoperert og ganske sår i magen.
Jeg slet med stivhet og vond rumpe de siste milene, så det var deilig å få ”rigget seg til” i egen stue etter mange timer på landeveien.
Vel hjemme nå i ettermiddag, gjør jeg ikke annet enn å sitte i godstolen å se på TV og leke meg med dataen. Jeg merker at jeg har fått min dose aktivitet i bilen på vei hjem i dag. Jeg er sliten, og jeg er hoven og stram i magen, - men jeg er ved godt mot :-)
Smertene og ubehaget er absolutt overkommelig, særlig når jeg bare sitter i ro eller ligger å slapper av. Må jeg opp å bevege meg, er historien en annen, da svir og brenner det godt i magen. Men i følge kirurgen min skal jeg ikke gjøre noe annet enn å slappe av resten av helga. Det har jeg tenkt å følge opp :-)
Alle smertestillende preparatene fra operasjonen i går, er nå ute av kroppen, - men etter ”ordre” fra klinikken tar jeg Pinex Forte og Paract hver 6 time. Det ser ut til å holde smertene på avstand.
Jeg er veldig håven i dag, særlig i overmagen. I drenene er det ikke så mye blodveske som det var i går. Forhåpentligvis avtar vesken i drena litt mer for hver dag nå.
Gru/gleder meg til i mandag, - for da skal jeg ta dren og se min mage for første gang…Nye bilder og nytt referat fra meg kommer om ikke så lenge…
Mandag 12.februar
Det første glimt av min nye mage…
Tidlig mandag morgen hadde jeg time til å ta dren og å bytte over fra bandasje til body/belte. Jett om jeg så frem til den timen???
Det å ta drena hadde jeg gjort meg noen tanker om, for mange syntes det er både vondt og ubehagelig.
Min opplevelse ble at det var ekkelt… skrekkelig ekkelt…
Men synet av min nye mage gjorde at jeg fort glemte dette. Jeg må si jeg ble gledelig overrasket over at magen min virkelig var flat og fin.
Jeg har nå lite strekkmerker og min tatovering var heller ikke helt ødelagt. Jeg hadde fryktet at den ville bli dradd langt ned og at Ole Brumm ville blir både lang og mager, hehe. Men den så altså mye bedre ut enn jeg hadde tørt å håpe på.
Siden jeg ikke kan strekke meg helt ut enda, er det ikke så lett å se hvordan resultatet vil bli når jeg en gang kan klare det, og huden vil ligge helt stramt over magen. Men stramt vil det bli, det så jeg når jeg lå nede på benken og drenene ble tatt.
Sårkanten og navlen så også veldig fin ut, så jeg gleder meg til ukene som nå kommer og magen min får utvikler seg til et ferdig resultat.
Mandag 26. februar
For meg har det vært to milepæler…
Ja det er sant!
Den første var når jeg tok drena. Det var som å få et nytt liv D Jeg ble mer mobil, og formen kom seg fra dag til dag. Jeg kunne så smått starte opp med å gå meg en liten tur hver dag, gjorde det fra dag 6. Startet med 5-10 min og økte til 20 min innen ei ukes tid. Siden jeg ikke kunne rette opp
ryggen, var dette mer enn nok for meg.
Magen hovnet ganske bra utpå ettermiddagen og kvelden, pga denne aktiviteten, men jeg våknet alltid med flat mage… Og i følge kirurgen min kunne jeg utmerket godt gjøre dette innenfor smertegrensen.
Den andre milepælen var når jeg kunne rette ryggen sånn noenlunde opp. Det var som å komme til himmelen. Jeg er nok ganske godt strammet opp, for jeg måtte gå meget krokbøyd de første fjorten dagene. Hadde ikke sjanse til å rette meg opp… men så – plutselig kunne jeg litt.. og da gikk det heldigvis fort fremover.
Magen hover fremdeles opp utpå ettermiddag/kveld, men det går fremover også på den fronten. Merker fremgang nesten daglig nå.
Men aktivitet = hoven, - jeg erfarer jo det.
Nå har jeg verken smerter eller ubehag som er noe å snakke om. Magen er jeg veldig fornøyd med, navlen også. Når jeg nå ser meg selv i speilet, kjenner jeg igjen min egen kropp fra før jeg fikk både barn og 40 kg flesk på den. Slik sett har denne operasjonen ikke gitt meg verken ”ny mage eller ny navle”, den har gitt meg tilbake min egen kropp!
Kirurgen har heldigvis ikke gitt meg en ”fotomodell-mage”, som på lang avstand lyser ”kirurgi”, han har heldigvis kun gitt meg tilbake min 45 år gamle mage, med sine små arr og sine små særengeheter. Det er jeg veldig takknemlig for…
En liten men særegen sak som jeg nå har på min mage, er en ”underlig liten pircing” på en ”underlig liten plass”, hihi
Det har seg nemlig slik at jeg hadde en mangeårig navlepircing før denne operasjonen. Sansnynligvis har jeg ikke hatt nok løs hud til at kirurgen kunne snitte meg over merkene for denne ”pynten”. Ergo kan dere se resultatet selv, nede ved arrkanten… Hvis jeg nå vil kan jeg altså sette inn min gamle barbell like over venusberget, haha
Arr og heling for øvrig ser ut til å leges som det skal. Jeg har lite å klage på, og gleder meg nå over et aktivt liv uten den pølsa som stadig dinglet rundt kroppen min.