bukplastikk.com |
|
Før Før Før |
2-barnsmor 39Møtte på Klinikk Stokkan torsdag 11. juni kl 0830, vasket med Hibiscrub fra topp til tå, usminket og med kosedressen på for en full bukplastikk inkl. liposculpture. Startet med standard prosedyre: Opptegning på magen av kirurg Isern. På vei inn til operasjonssalen, fikk jeg noe å drikke med beroligende/smertestillende i. Siden de ikke hadde helseskjemaet mitt, antok de at jeg hadde det med meg. Det hadde jeg ikke, fordi det hadde jeg postlagt for lenge siden. Det ble febrilsk leting etter skjemaet av 4-5 pers. inkl. kirurgen. Problemet var at jeg hadde gitt informasjon som burde vært sjekket opp FØR min operasjon. Jeg hadde reagert kraftig på smertestillende etter et keisersnitt for snart 3 ½ år. Det endte med at de ringte sykehuset hvor jeg tok keisersnittet. De hadde ikke tid til å sjekke der og da, men skulle ringe tilbake på operasjonssalen snarest mulig. Kl 0920 fikk jeg veneflon i armen, og etter hvert oksygenmaske over nese og munn. Det tok noen minutter, men så fikk jeg en merkelig følelse i kroppen og sovnet. Selve operasjonen startet kl 0940 og ble avsluttet kl 1140, eksakt 2 timer. 5 cm rectus diastase ble sydd og navlen ble flyttet. Det ble fjernet 500 gram hud og 3 dl fett. Våknet av meg selv litt over kl 12 i fin form. Jeg hadde en slags bandasje stramt festet med selvklebende plaster fra den ene siden av magen til den andre siden. Fikk beskjed om at body skulle på først når drenene skulle fjernes. Men bandasjen strammet minst like mye som en body. Ulempen var at jeg ikke fikk kikket på magen. Jeg fikk noe å drikke, men ikke mat. Måtte tisse ganske umiddelbart, men det var ikke noe problem med masse smertestillende innabords. Fikk "opplæring" i hvordan jeg skulle håndtere drenene.
Operasjonsdagen og dagen etter hadde jeg innimellom sterke smerter i mage, rygg og nakke. Selv med Pinex Forte innabords. Jeg sov kun 2 ½ timer den 1. natta og 4 timer natt nr. 2. Sov heldigvis noen timer om dagen. Første gang jeg reiste meg og skulle på do, besvimte jeg nesten. Men etter det har jeg heldigvis ikke vært svimmel. Lå på sofaen kontinuerlig, med unntak av dobesøk.
Det klarer jeg ennå ikke – etter 7 dager! Sa jeg måtte ha hjelp og spurte om hun er sterk. Da hun svarte nei, ba jeg henne om å hente min mannlige venn. (Jeg er 63 kg og ikke spesielt tung, men jeg fikk ikke tillit til henne). Kom meg omsider ned på benken, og så skulle bandasjen/plasteret fjernes. Det var ufattelig smertefullt. Kirurgen hadde kommet for å kikke på magen og hjalp til med å RØSKE av bandasjen. De sa at den satt usedvanlig godt fast og derfor tok det også lang tid. Synes synd på de som satt på venterommet og hørte mine smertefulle klager. Det 1. drenet kjente jeg overhodet ikke at hun trakk ut. (Sikkert fordi magen var i sjokk etter fjerninga av bandasjen.) Det 2. drenet satt lengre inn i kroppen og jeg kjente godt at hun trakk det ut, ja. Mest ubehagelig, og ikke vondt, men det svei skikkelig en stund etterpå.
|
|
|
Ansvarlig redaktør: Linda Kristin Sundseth
|