Bukplastikk Jupp, jeg er hjemme, jeg lever og jeg er oppegående. Jeg kommer tilbake med bilder og mer detaljert og ekle beskrivelser. Takk til alle dere som tenkte på meg og sendte meg varme og gode sms. Det var godt å vite at man ikke var alene i denne stoore verden. Glad i dere. Til dere som hadde masse annet å gjøre og ikke hadde tid til å sende sms (!), glad i dere også!
Kyss fra Barbie. Haha!
Operasjonsdagen
Operasjonsdagen
Dag 2
Et sant mareritt. Fy faen i helvete så vondt. Det er vondt å gå, det er vondt å stå, det er vondt å prøve å bytte stilling, legge seg ned, snu på seg – whatever. Tar 2xPinex forte hver 6. time. Men dette går over – dag to er alltid den verste dagen sies det. Jeg er ved godt mot, dette går fremover. Skal fjerne drenene i morgen eller på torsdag. Da blir ting meget bedre. I dag har min gode samboer laget sitron- og peppermarinert laks, pasta, hollandaisesaus og nydelige grønnsaker til. Og Farris Bris da vøtt. Så utrolig digg! Det er jo som å være på hotell – frokost servert på sengen, mann som tørker deg når du har tisset, vasker deg i ansiktet når du våkner, vasker deg med klut ellers på kroppen. Blanding av sykehus og hotell. Hehe – herlig. Eller ikke herlig – skulle gjerne gjort alt sammen selv!
Dag 3
Tre dager etter
Klokken er 12:38. Jeg har ennu ikke kommet meg skikkelig på do. Kirurgen ringte akkurat og spurte masse spørsmål – drenene skal jeg fjerne i morgen. Han spurte om jeg prompet, og det måtte jeg jo vedkjenne meg at joda, det gjorde jeg. Jammen da var alt bra. Jeg måtte opp og bevege meg og jeg måtte sitte med real knekk i kroppern når jeg satt. Joda, det gjør jeg også. Jeg kunne også gå ut om jeg ville. Men HALLO – to halvfulle drensposer på slep og snø som labber ned. Vil ikke risikere å gå på en schmell utenfor her. Men på do, det må jeg læll. I dag har såret begynnt å klø. Det betyr vel at det gror, det. I følge min kirurg så har de sydd “noen hundre sting”. Sneddent.
Seks uker etter
Seks uker etter
Åtte måneder etter
8 mnd postop
Med magen står det bare bra til. Jeg trener magemuskler uten at det føles ut som de revner og livet er egentlig ganske så bra med den nye magen. Arret har, som man kan se, ikke grodd akkurat slik det skulle. Midt på foran er det grodd ”etter boken”, men arrene på hver side og ut mot flankene er røde og litt hovne. Etter en konsultasjon med kirurgen så er konklusjonen at jeg har et mildt tilfelle av hypertrofi. Dette må tapes med den svindyre tapen og smøres på med krem. Jeg skal begynne med det til uken og håper arrene vil bli finere.
//Nattkvinnen
