Hei. Er overlykkelig for at vi som er overvektige i dag kan få hjelp fra helsevesenet. Men det er hard jobbing fra hver enkelt som må til. Det er bare at tilbudene vi har i dag er helt topp for en som virkelig vil gjøre noe med overvekten sin.. Og ordet Slanking.. er ett ord, som for meg ikke eksisterer. Det er rett og slett livstilsendring en må kalle det. Slanking er for meg ett tiltak du gjør over en meget kort periode. Begynte vektnedgang i 2007, etter en hendelse som fikk mine øyne opp for at jeg virkelig trengte dette her.
I januar 2007 kom jeg over noe på internet som sa at overvektige nå kunne søke hjelp. Jeg fikk fastlegen min til å søke meg på overvektsklinikken på Aker, hvor jeg først ble satt opp på slankeoperasjonskø. Dette var jeg ikke klar over, men oppdaget det da jeg ringte for å høre hvordan jeg lå an i ventekøen på time. Feilen ble oppklart, for for meg, var slankeoperasjon så skummelt og farlig, at jeg ville høre om det var andre muligheter.. Og det var det helt klart. Jeg fikk møte Grethe Støa Birktvedt, og hun sa til meg, etter å ha snakket med meg en time: Mona.. Jeg har løsningen for deg.. NIMI på Hønefoss er stedet for deg og du er den rette for stedet. Med det mente hun at jeg hadde så mye også å gi til andre som kom dit.. Hun sa samtidig at jeg hadde altfor mye stress i livet mitt, og hvis jeg ikke begynte å ordne opp i det, ville jeg aldri greie å gå ned.
Ett langtidsvirkende stresshormon, kortisol, var høyt hele tiden hos meg (som hos mange av de som sliter med overvekt). Og vi ble enige om at i mellomtiden før jeg kom inn på NIMI, skulle jeg begynne å endre kostholdet (spise oftere.. for jeg spiste jo bare en eller to ganger om dagen..) og å begynne å gå 10 000 skritt hver dag.. Hvilket jeg gjorde. I april fikk jeg brev fra NIMI, hvor det stod at jeg kunne få plass i september samme året, men hvis det var noen som trakk seg, kunne jeg komme før.. Jeg ba til Gud den dagen.. Og tro det eller ei.. tre dager etter kom brevet i posten hvor de sa jeg kunne få komme i mai-gruppa.. Som jeg gledet meg.
Kort fortalt så gikk jeg ned over 20 kg da jeg var på NIMI de første 14 ukene. Vi kom tilbake en uke i januar 2008, og en uke i mai 2008. Da hadde jeg gått ned ca. 30 kg.. og var supertrent. Nå er det over to år siden jeg begynte, og har greid å holde vekta inntill mars i år. Jeg har ikke fått trent på ett år så muskler har gått over til fett. Men jeg har fått 3 operasjoner. I februar tok jeg puppene på Colosseumklinikken.. Og for en forandring..
Nå, for 2 uker siden, var det bukplastikk.. dessverre hadde jeg gått opp igjen litt, men jeg greier å fokusere på at jeg IKKE har gått opp 8-9 kg.. Jeg har fremdeles gått ned over 20 kg. For det er mellom øra det sitter.. Jeg har gjort avtale om at jeg skal starte opptrening igjen når jeg er ferdig med siste operasjon, som er innsiden av låra, i november. Til dere der ute som tenker slankeoperasjon som førstevalg.. HUff og huff.. Tenk dere om mange ganger og please .. prøv NIMI eller Tonsåsen først.. Vi var ca. 57 på mitt kull på NIMI og flesteparten av de som har vært der og valgt operasjon etterpå, er veldig glade for at de valgte NIMI først.. For er ikke hodet ditt med hele veien, er ikke en operasjon løsningen.. En blir IKKE slank og lykkelig, bare ved å ta den operasjonen.
Jeg er så glad for det jeg har opplevd og vet at så fort jeg starter med opptrening igjen, så er formen tilbake ganske fort.
Jeg har allerede meldt meg på sykkelritt neste år…
Jeg vil fortelle min historie fordi jeg vil at alle som sliter med overvekt skal få føle den gleden det er å gå ned i vekt.. Og den gleden ved å gå inn i en butikk og finne ett plagg og si..hmmm jaggu var den for stor gitt.. hehe..
Vedlegger bilde før og etter bukplastikken.. Jeg kan gjerne sende inn ett bilde også etter at det har gått noen uker.
Hilsen en meget lykkelig Mona.
Hvis noen trenger noen gode råd, eller støttespiller underveis, er det bare å sende email.. jeg er her for de som vil. E-pst: pitbullmona@hotmail.com





